I dette innlegget forklarer vi kort om økologisk og biodynamisk vindyrking. Det er vindyrkinger som produserer vin litt 'annenledes'.
4 FORSKJELLIGE VINDYRKINGS METODER
Konvensjonell eller industriell: tillatt bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler (mest brukt-vi kommer å snakke om det senere).
Pragmatisk økologisk dyrking: økologisk vindyrking med tillatelse av kjemiske sprøytemidler hvis det blir vurdert som absolutt nødvendig.
Økologisk vindyrking: forbudt bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler med unntak av svovelpulver og kobbersulfat (nødvendige for å bekjempe meldugg og bladskimmel).
Biodynamisk vindyrking: følger økologiske prinsipper, retningsliljene fra Rudolf Steiner fra 1924, bevegelsene av månen og planetene, fokus på naturlig produksjon for å få plantene i stand å forsvare seg selv mot angrep av sykdommer og skadedyr.
ØKOLOGISK VINDYRKING
I utgangspunktet er all bruk av kjemikalier i vinmarken forbudt. Likevel er det to midler som er tillat å bruke:
- Svovel: til å bekjempe meldugg
- Bordeauxblanding (kobber-sulfat, kalk-og-vann) mot bladskimmel
Det er et til begrep som inngår i økologisk vindyrking og det er at de fleste av vinproduksjonslandene tillater ikke å sprøyte druene i de siste fire ukene før innhøstning. Det er gjort analyser, hvor det er bevist at det er ingen spor av kjemikalier.
Når det kommer til salg av vin som økologisk, må man få den vinen sertifisert fra organisasjon (forskjellige organisasjoner i forskjellige land). Likevel der finnes noen av vinprodusentene som produserer vin etter økologiske prinsipper, men selger ikke som økologisk vin (det kan ha noe å gjøre med kostnadene som er involvert i økologisk vindyrking).
Et annet begrep som er verdt å nevne er ‘Pragmatisk økologis dyrking’ -> det betyr at de som går etter det prinsippet, følger økologiske prinsipper, med begrenset bruk av kjemiske sprøytemidler, hvis bruk av de er vurdert som absolutt nødvendig.
BIODYNAMISK VINDYRKING
Det er et navn som er viktig å nevne før vi starter å snakke om biodynamisk vindyrking -> Rudolf Steiner. På 1900-tallet holdt han foredrager om sunne prinsipper innen landbruksproduksjon, og om hvordan å styrke helse og vitalitet til både planter og dyr innen landbruket. Og det er akkurat de foredragene som er grunnlag for dagens biodynamiske vindyrking.
Biodynamisk vindyrking ble forbudt under andre verdenskrig og var nesten ikke eksisterende rett etter andre verdenskrig.
Den biodynamiske vindyrkingen består av bruken av to hovedpreparater, BD500 og BD501.
BD500 består av kumøkk som begraves i et kuhorn over vinteren og BD501 består av kvartskrystaller blandet med vann.
Begge preparater er tilnærmet homøopatiske doser som tilføres vinmarken 2-4 ganger per år, BD500 tilføres til jorden og BD501 tilføres til bladene for å fremme fotosyntesen. I bruk er også plantepreparatene BD502-508 som er basert på nesle, sikori, lupin, vikke og åkersnelle.
Det som er viktig i biodynamisk vindyrking er også å følge månens og planetenes posisjoner. Eksempel: all beskjæring foregår rett før nymåne; og å plante foregår rett før fullmåne.
Samme som hos økologisk vindyrking er det også mulighet for å sertifiseres innen biodynamisk vindyrking, det er Demeter organisasjonen som driver med sertifisering. Også her er noen produsenter som følger prinsipper for biodynamisk vindyrking, men er ikke sertifisert.
NØKKEL PUNKTER INNEN ØKOLOGISK OG BIODYNAMISK VINDYRKING :
Økologisk og biodynamisk dyrkede vinplanter vil som normalt utvikle et rotsystem som går betydelig lenger ned i jorden enn tilfellet med en konvensjonelt dyrket plante. Det gjør vinplantene fordi de må ga dypere inn i jorden for å få næring, mens konvensjonelt dyrkende planter får næring i øvrige lag av jorden, derfor er de også mer sårbare for perioder med tørke eller for mye nedbør rett for innhøstning.
I konvensjonell vindyrking er næring tilført til jorden i form som planten kan utnytte direkte. I øko og bio er jordens mikrofauna nødvendig for å gi organiske materialer en form som planten kan vokse med.
Planter innen økologisk vindyrking produserer flere antioksidanter enn konvensjonelle dyrkende planter. Det skjer fordi økologisk dyrkende planter må selv forsvare seg mot angrep av sykdommer og skadedyr.
I biodynamisk vindyrking er bruk av svovelpulver og kobbersulfat lavere enn i økologisk vindyrking (biodynamiske planter har sterkere immunforsvar enn økologiske dyrkede planter).
Forskjellene som nevnes når produksjonen endrer seg fra økologisk til biodynamisk er at plantenes helse er styrket (etter visuelle observasjoner) og plantene produserer bedre drue kvalitet og deretter bedre vin kvalitet.
Viner som er økologiske og/eller biodynamiske, har det synlig på etikketen.
Kilde: Verdt å vite om vin (3 utgave, sider 20-23) fra Arne Ronold og Jørgen Mønster.
Edit by: Caroline Bøgeberg/Partner in wine.
Her kommer også et par vintips (drikke ansvarlig):
Disse fantastiske 'good value for money' viner selges av Ekjord gruppen. Mer informasjon om vinene få du på www.ekjord.no og sefolgelig finnes på hylene i polet.
Her er også noen biodynamiske Italienske viner, i salg fra www.vinaroma.no. Mer informasjon av vinene få dere på nettsiden og vinene kjøpes på polet.
As always have a WINEderful day! :)